Gi litt mer F*en i kjøpepresset

Kjøpepress handler ikke bare om å «akkumulere masse ting». Å kjøpe ting for å kjøpe ting, tror jeg ikke er et særlig stort problem å si nei til for de fleste.
Det som derimot er et vanligere og et mer vanskelig problem er presset for å «opprettholde en fasade», eller «opplevelsespress».

Billige minner

Jeg vokste opp i en familie på 7. Jepp syv… Vi bodde veldig landlig så det hjalp på å holde boutgiftene nede, men dyre ferieturer hadde vi aldri.

Første gang jeg reiste med et fly var jeg 12 år gammel.
Da hadde min far spart opp slik at jeg og 2 av mine brødre kunne reise til Tromsø. Jeg tror i ettertid at min far ønsket at vi skulle få opplevelsen av å fly, mer enn det å oppleve Tromsø som et reisemål.

Hotell var noe vagt og luksuriøst, jeg visste ikke helt hva det var men jeg forstod fra TV-serier at der fikk man et stort rom med egen TV og lite kjøleskap. Jeg forstod også at alle oss ikke kunne få plass i et slikt rom, derfor teltet vi som oftest.

Min barndom var enkel og fin, og nå ser jeg tilbake på den med et smil. Den lærte meg mye om enkle gleder, men på et annet vis satte det sine spor å hele tiden bli fortalt «det har vi ikke råd til», både på godt og vondt.

Jeg tror det var en av årsakene til at jeg lenge avslo ideen om et budsjett.
Å innrømme for meg selv at dette har jeg ikke råd til virket ikke appellerende, bedre å kjøre på og satse på det beste..

Billige minner er ofte de beste 🙂 Bilde: Jon Tyson

Rebelskhet

Ettersom jeg reflekterer litt tilbake på min tidligere oppførsel omkring penger, når jeg hadde mye av dem og valgene jeg gjorde blir det klart at også jeg ville opprettholde en fasade.
En fasade om en voksen og selvstendig person med nok penger til at jeg ikke behøvde å prioritere dem.

Første gang jeg sjekket inn på et hotell var jeg 17 år, jeg og en kamerat hadde tatt toget til Oslo for å se en Iron Maiden konsert. Vi var ganske stupfulle der vi snublet inn på ett eller annet Thon Hotell i Oslo sentrum midt på natten og tryglet om et sted å sove, bøttekott eller et aller annet!

Min første hotellopplevelse var derfor ikke så allverdens, og ettersom årene har gått og jeg har bodd på noen hoteller rundt omkring så unngår jeg dem heller idag. Jeg synes det er mye koseligere å gå på telttur med barna, men jeg er forsiktig med å nevne penger som en motivasjon for valgene vi gjør.

Opplevelsespresset

Det siste året har jeg fått mye tid til å sitte å tenke, for ærlig talt jeg bruker ikke særlig mye penger på annet for øyeblikket.
Tilbake når jeg var 19 år reiste jeg til Portugal alene, jeg hadde ingen særlige planer for å reise dit. Det var ingenting jeg skulle gjøre eller oppnå, men jeg følte jeg måtte «komme meg ut litt»! Hva er vel bedre enn å komme seg ut litt i Lisboa?

Senere har denne følelsen av å «komme seg ut litt» kommet flere ganger. Som en mild-introvert har jeg jo egentlig ikke et særlig behov for å dra på byen, eller reise jorden rundt.

Ikke mer Palmesus på meg! Bilde: Palmesus

Du skal vel på palmesus?!

Jaja, såklart skal jeg det! sier jeg kry..
(Kry: Sørlandsk for stolt uten å virke selvtilfreds).

En kompis spurte meg, han reiser på Palmesus hvert år med kona og en kameratgjeng fordi det er en tradisjon, på VIP såklart.

Jeg heiv meg også med på VIP området, selv om jeg hadde nylig fått feriepenger var det noe som reiv i meg om at dette var sløsing, disse pengene kunne gått til noe mye mer fornuftig eller opplevelser til meg OG barna.

Helgen var gøy den, det ble mange drinker av utvannet vodka og redbull til 80 kroner pr stk, akuratt hvor mye penger disse 2-dagene faktisk kostet meg har jeg ikke enda regnet på, men det var mye.

Det var siste gang jeg var på Palmesus, jeg hadde vokst litt fra festival – og drikke kulturen. Mine nye hobbyer var klatring og kiting,
kitingen førte meg forresten inn på et siste feilspor.

Restauranter er nå kun for spesielle anledninger! Bilde: Jay Wennington

Sosiale likes

Jeg har tidligere skrevet om «Kreditturen«.
Om jeg skal nevne ett dårlig veilvalg så er nok denne en av mine favoritter!

Denne kombinerte impulskjøp, økonomisk uansvarlighet og sosiale likes på en elegant måte.

Du har kanskje hørt uttrykket «keeping up with the joneses»?
Dette uttrykket handler om å følge naboen på den sosiale rangstigen, ha like pene biler, like nyklippet gress og se like «perfekte ut» som The Joneses.
I vår tid er sosiale likes den nye «Joneses».

Hvorfor danderer ikke du maten med persille hver morgen?
Hvorfor har ikke du dyre ferieturer hver eneste skoleferie?

Det er nå enklere enn noen gang tidligere å følge med på og vurdere andre menneskers sosiale status med andre, og deg selv.
Dette kan medføre en rekke la oss si, komplikasjoner.. (og unødig pengebruk).

Mye av dette foregår ganske ubevisst, vi har lært oss opp til å automatisk dele disse flotte øyeblikkene på Instagram, Snap eller Face.

Men noen ganger våkner man til litt.
Om du plutselig finner deg i å fokusere mer på «likes & hjerter» enn prisen på produktet, eller opplevelsen, bør dette være en oppvåkning! På tide å snu om litt..

En verden omgitt av sosialt press! Bilde: George Pagan

Nye verdier

Det er lenge siden jeg så på Hotell som noe luksuriøst og spennende, det er også lenge siden jeg så på Restauranter som noe man burde gjøre «hver helg».

Restauranter er nå forbeholdt spesielle anledninger og utenlands turer med barna tar jeg meg foreløpig ikke råd til. I sommer hadde vi en Staycation, og det var kjempekoselig!
Når jeg om noen måneder blir gjeldfri så vil naturligvis jeg kunne leve et helt annet liv, med mer sparing og bedre forbruk.

Bruk snøballmetoden og bli gjeldfri du også!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Back to top

Denne siden benytter cookies Les mer