Gjeld til døden! Farene med Seniorlån og Littextra

Gjeld til døden! Farene med Seniorlån og Littextra

Hvordan kan banker tilby et lån som du ikke behøver å betale ned på? – Og hvorfor vil sparebanker tyne sine lojale pensjonistkunder for siste krone?

Gjeldsgraden til dagens eldre øker mer og mer. Tall fra SSB viser at antallet gjeldfrie single pensjonister har gått ned fra 60% i 2004. Til 40% i 2017.
For pensjonistpar er tallene henholdsvis fra 50% til 21%

Når jeg skrev et innlegg om gjeldsgraden til eldre kom jeg over hvordan bankene i stadig større grad tilbyr skreddersydde kreditt og lån markedsført mot pensjonister og eldre mennesker, og det var særlig et produkt som skilte seg ut. «LittExtra» lånet.

 

«LittExtra» lånet

LittExtra lånet markedsføres hos en rekke banker under enten navnet «LittExtra» eller «Seniorlån». Dette lånet til eldre personer 60+ er utviklet av LittExtra AS.

Det vi ønsker å adressere med dette lånet, er det behovet som oppstår når man går av med pensjon og får lavere inntekt

Thor Sandvik, daglig leder i LittExtra.

 

I korte trekk hva littextra/seniorlånet er:

  • Et lån hvor bankene kan dra fordel av rentes-rente.

I forhold til et «vanlig boliglån» er nominell rente i snitt 2-3% dyrere med dette seniorlånet. Hovedforskjellen er derimot at lånet markedsføres som «ekstra pensjon» og avdragsfritt..

  • Du kan få lån på en viss % av husets verdi.

Varierer noe – men i kalkulatorene virker det som om 22-23% av husets verdi er en typisk sum man kan få låne om man er 60 år. Er du eldre og med sannsynligvis mindre tid igjen på denne jord (Mindre risiko for banken), kan du låne mer.. Mye mer!

Men, dette gjelder ikke over hele landet, bankene vil jo tjene på boligen din så klart.
I min raske sjekk fant jeg at Oslo, Bergen og større byer og tettsteder er ok. Kautokeino, Aurland, Iveland og andre mindre områder godkjennes ikke.

  • Du kan bo i boligen din og trenger ikke å realisere lånet før du enten er død, selger eller flytter til et eldrehjem/omsorgsbolig.

 

 

Hva, og hvor mye kan du få i et seniorlån?

  • Et rammelån av husets verdi du enten kan ta ut i en full sum – eller fordele utover.

Du kan enten få for eksempel 800.000 i en engangsutbetaling – eller 6.500 pr måned resten av livet, alt utifra hvor mye verdier det er i boligen din.

Hvor dyrt er det med et seniorlån?

Ingen tilbyr et lån man ikke kan tjene på, spesielt ikke når det kan potensielt være lenge til banken får igjen pengene sine.

Ingrediensene som skaper fortjenesten for banken er:

  • Du betaler ikke ned på lånet, ikke en gang renter.
  • Du beholder lånet til du dør eller flytter, uansett mange år.

Og Voilà – Oppskriften på effekten av RentesRente, og ekstrem høy fortjeneste for bankene..

Renten jeg har sett hos de forskjellige bankene som tilbyr dette produktet ligger på omkring 4.6 – 5.1 % – Mot boliglån renten på 2.8-3%

Av gebyrer som man må regne med å ut med 1500-2000 kroner i etableringsgebyr, 5-600 kr i tinglysningsgebyr og kostnader tilknyttet ny takst.

Effekten av RentesRente

La oss se litt på hva kostnaden av LittExtra og seniorlånet faktisk er.
I dette eksempelet er jeg en 60-årig mann, jeg har jobbet hardt hele mitt liv og nedbetalte boligen for få år siden. Boligen er verdt 4 millioner men jeg oppdager plutselig at mitt liv med høyt forbruk og liten sparing i fond gir meg lite å leve for hver måned.

Jeg tar derfor opp et seniorlån og mottar 950.000 kroner jeg kan bruke på hva jeg vil!

Effekten av rentesrente på seniorlån

Her kan man tydelig se effekten av rentes-rente på et seniorlån. Iløpet av bare 15 år vil lånet ha mer enn doblet seg fra 952.000 kroner til 2.045.582 kroner.

Men hva om regner med at jeg lever til jeg blir 81 år (som er forventet levetid for menn).

Effekten av rentes-rente gjør seg enda mer synlig over en løpetid på 21 år. Her har gjelden vokst fra 952.000 til 2.777.723 kroner!
Total renteutgift på 1.852.723 kroner!

Og slik vil rentene galoppere avgårde i et stadig raskere tempo – hver eneste måned, og år man lever.

 

Hvor lenge tror bankene at du lever..

Det er derfor du tilbys en ganske kalkulert sum i lån. Bankene vet hvor forferdelig dyrt dette lånet kan være og de forsøker å finne den gyldne middelvei.

Altså det smale punktet hvor rentersrente – og boligverdi sammenfaller. Tilbyr de for høy lånesum i forhold til hvor lenge de tror du vil leve / havne på eldrehjem vil de «tape penger» (gå glipp av rentersrente), de vil fortsatt tjene ekstremt mye penger – bare ikke optimalt.

  • Er du 60 har du ca 20-30 år igjen å leve. Maks bankene vil tilby deg er 22-24 % av boligens verdi.
  • Er du 75 kan du motta ca 49 % av boligens verdi.

Spør deg selv.. Vil du være kunde i en slik bank – en som på kynisk måte prøver å profittere på din død, på dine etterlattes bekostning?

Heldigvis er det ikke så mange banker som har hoppet på denne ideen. Men det er noen…

Noen av disse bankene er:

  • Strømmen Sparebank
  • Bien Sparebank
  • Lillestrøm Banken
  • Sandnes Sparebank
  • Fornebu sparebank
  • KLP Banken
  • Jernbanepersonalets Bank
  • Obos Banken
  • BN Bank

 

Det er moro å se at vi har en såpass stor kundevekst i gruppen 60 pluss. Mens mange av våre konkurrenter forsømmer denne kundegruppen

Svein Tore Samdal. BN Bank

 

Jeg personlig syntes det er litt overraskende at så mange sparebanker, klp og kanskje spesielt jernbanepersonalets bank velger å tilby et slikt produkt.

Man skulle nesten trodd at bankene bare var ute etter å skvise ut siste rest av sine mangeårige og lojale kunder..?
Kunder som sikkert i en årrekke har vært kunde av – og stoler på banken sin.

Glade bilder – og hva du kan bruke lånet til

Den positive fremstillingen

Jeg må si at jeg er overrasket over hvordan seniorlån og Littextra markedsføres hos bankene. I min mening synes jeg ikke de følger det som er forbrukerrådets anbefalinger til opplysningsplikt.

  • Det er ingen synlig fremstilling av renteutgiftene i særlig grad. Obos var den eneste som synliggjorde dette tydelig. Noen av sparebankene viser ingen informasjon om dette.
  • Man nærmest oppfordres til å ikke betale ned lånet løpende, men heller la det surre å gå.
  • Bankene oppfordrer til å låne, ved å gi mange forslag til hva du kan bruke lånet til.
  • Man anbefaler å betale ut det rimelige huslånet med dette dyre seniorlånet.
  • Kalkulatorene som tilbys på nett viser kun hvor mye penger man kan motta. Den viser ingen eventuell nedbetalingsplan – eller totalkostnad på lånet.
  • For å kunne se nominell og effektiv rente må man ofte gå igjennom den generelle prislisten til banken.
  • I kalkulatoren vises det ikke hvor lenge man vil motta sin månedlige betaling. Generelt er kalkulatorene svært enkelt bygget – Aldri om noen ville ha tatt noe slikt seriøst om man søkte på et vanlig boliglån på nettet.
  • Lånesidene akkompagneres av en «personifisering» av lånet. Man møter gjerne andre eldre mennesker som forteller hvor bra lånet er – og hva de (og du) kan bruke pengene på.
Dårlige kalkulatorer preger dette lånet

 

Hos jernbanepersonalets bank og forsikring fremstilles lånet slikt:

– Få litt ekstra å rutte med i hverdagen. 
– Reise, dyrke hobbyer eller realisere andre drømmer mens du er frisk. 
– Dele ut forskudd på arv eller hjelpe barn og barnebarn. 
– Innfri lån du i dag betaler renter og avdrag på. 

Øverst på lånesiden ser man et eldre par, smilende og fornøyde. De ser faktisk riktig så koselige ut.

 

«Er dette for godt til å være sant?»

…Sier mannen i youtube videoen som ligger tilgjengelig på lånesiden og skal fortelle om seniorlånet.

» Bruk pengene på nedbetaling av restgjeld, gaver, forskudd på arv, oppussing eller rehabilitering av boligen, private helsetjenester eller rett og slett litt ekstra å rutte med i måneden. «

Mannen i videoen er Erik Ingier. Ansatt og aksjonær i LittExtra AS, han fronter videoene hvor han kan fortelle at DinePenger har gitt lånet «terningkast 6», og at «lånet anbefales av finanstilsynet».

Sitatet fra finanstilsynet tilfaller tilsynsrådgiver Erik Lind Iversen ved finanstilsynet som i en artikkel i DN angående gjeldsveksten til eldre mente at rammelån var risikable å ta opp før man gikk av med pensjon(med hensyn til inntektsbortfall, etc). Han mente videre at seniorlån kunne passe bedre for personer som tok opp lån før pensjonisttilværelsen og hadde lav pensjon.
Les hele artikkelen her på DN

Dette utsagnet har littextra og bankene virkelig markedsført hardt.

Han nevner også at lånet anbefales av «seniorsaken», det hørtes flott ut. «Senior saken» er Seniornorge. – De har et «strategisk sammarbeid» med BN bank, BN bank selger som kjent seniorlån…

«Du behøver ikke å betjene lånet med verken renter eller avdrag så lenge du bor i din egen bolig» – fortsetter Ingier i en ny video.
Nærmest for å understreke poenget med lånet, og hva banken vil at du skal gjøre. For det er nemlig mulig å betale lånet ned med avdrag, men dette markedsføres ikke i særlig grad.

Hva er konsekvensen?

«Alle gode ting har en slutt» er det noe som heter, og et seniorlån tar også slutt en dag. Det skjer om du flytter fra boligen, havner på et pleiehjem eller dør. Da skal sluttregningen gjøres opp – og lånet som begynte med 952.000 kroner og vokste til 2.777.723 kroner på bare 21 år skal betales, lever du bare 9 år ekstra vil totalgjelden ha kommet opp i 4.4 millioner kroner (En økning på 363%!).

Når du dør må lånet gjøres opp ved at enten dine barn eller etterlatte betaler ut lånet for å beholde boligen – eller ved at boligen selges.

Arven i boligen du kanskje hadde ønsket å etterlate deg til dine barn, barnebarn og andre etterkommere eller organisasjoner blir dermed spist opp av dette seniorlånet.

 

Mitt inntrykk ar at hvis arvinger blir sure, så blir de ikke sure på banken.

Thor Sandvik, daglig leder i LittExtra,

  • I 2018 økte SeniorLåns-veksten i BN Bank med 15 prosent. Totalt har BN Bank lånt ut nær 2,8 milliarder kroner til SeniorLåns-kunder.
  • Utestående beløp av seniorlån er 5.6 mrd, november 2018.

Det er jo dine eiendeler

Nå skal det sies at jeg mener at personer selv skal få bestemme over sine egne eiendeler, og kan gjøre som dem vil.
Slik føler vi nok alle, og akkurat denne følelsen tror jeg bankene vet å benytte seg av.

Man har ikke «rett på en arv». Men det er allikevel et etisk og moralsk spørsmål her. Det er lang tradisjon for å skulle gi noe videre til neste generasjon, og hva med deg selv? Mottok du en arv fra dine foreldre eller besteforeldre når de døde, greide du å betale ned siste rest av huslånet og bli gjeldfri ved å bruke arven, eller brukte dere pengene på noen gode familieminner?

De fleste bruker nemlig arven på å bli gjeldfri selv – når denne muligheten forsvinner ved at LittExtra, BN bank eller KLP stikker avgårde med 70% av boligens verdi. Vil gjeldsproblemene eskalere i senere generasjoner.

Og hvem ønsker vel det for sine etterlatte?

Det kan passe for noen

For noen personer kan dette passe, det kan for eksempel være for enslige uten etterlatte som i tillegg har lav inntekt / ikke spart opp til egen pensjon.

For personer som er i den situasjonen idag kan et slikt lån være behjelpelig, men det aller beste er å ikke komme i denne situasjonen. Eiendelene/verdiene kan jo testamenteres bort til om ikke etterlatte, hva med en organisasjon eller stiftelse du støtter.

huset ditt er ikke en ressurs

Huset ditt er ikke en ressurs

Definisjonen på en investering er noe som gir avkastning, høyere enn kostnaden. Vi må bort fra tankegangen om at boligen du bor i og skal bli gammel i, er en investering du kan tappe tom.

  • En bolig gir ingen reell avkastning før du selger den.
  • En bolig gir ingen inntekter om du ikke har leieboere som betaler mer enn hva boligen koster i vedlikeholdsutgifter.
  • «LittExtra», «Seniorlån», «Boligkreditt» – gir ingen reell avkastning på din investering. Det er gjeld.

Alternativ til mer gjeld

Så hva er alternativene til seniorlån?

Kravene til Littextra/Seniorlån er at du ikke kan ha annen gjeld i boligen.
Og vi har allerede undersøkt at du normalt bare kan få rundt 20% av boligens verdi i et seniorlån, gir de deg mer vil rentersrente ødelegge profitten – for bankene.

Summen de tilbyr høres kanskje mye ut, men hva er egentlig 950 000 over 10-15-20-30 år?
Ikke særlig mye egentlig, spesielt med tanke på at denne summen forrenter seg til det tre-dobbelte.

Nedskaler

Har du for eksempel idag en bolig til 4 eller 6 millioner og ønsker å frigi oppsparte verdier i boligen, kan du nedskalere til en rimeligere leilighet. Bruk denne summen til det du måtte ønske – med god samvittighet.

Kanskje du alltid har hatt lyst til å bo på landet – drive et lite småbruk. Kanskje du kan selge boligen du har å flytte til et rimeligere sted på en annen kant av landet som du har hatt lyst til å oppleve.
Kanskje dere bare vil leie et rimelig sted om vinteren og bruke sommeren i en bobil eller båt?

Et alternativ til å la en bank få 70-100% av boligens verdi for småpenger er å selge boligen selv og beholde hele summen.
Bruk pengene på å oppnå deres egne drømmer, forskutter arv eller hva enn annet dere har lyst på.

Unngå lån – hold deg gjeldfri

Om du kvalifiserer til Seniorlånet, betyr det som regel at du allerede har et nedbetalt huslån. – Eller at har i underkant av 20% av boligens verdi igjen i lån.

Om du idag er ferdig med huslånet og gjeldfri, så gratulerer! Det siste man burde gjøre er å gå tilbake inn i mer gjeld, spesielt ikke et slikt lån som dette. Har du enda litt huslån igjen bør man fokusere på den, – og bli kvitt gjelden!

Den beste alderdommen du kan ha, er en uten gjeld, månedlige betalinger eller kyniske banker på jakt etter å suge ut dine siste verdier.

Om du fremdeles har gjeld og nærmer deg pensjonsalder så er det aldri for sent å leve på et budsjett og bli gjeldfri på rekordtid, se bare historien til David og Gail.

Spar til din egen pensjon

I fremtiden tror jeg det å spare til egen pensjon bli en nødvendighet. Land som USA har allerede idag en sterk tradisjon for pensjonssparing, og mange begynner i tyveårene med dette.

Ved å bli kvitt månedlige av- og -nedbetalinger, vil du kunne frigi det viktigste verktøyet du har til å skape en formue, nemlig inntekten din.

Prioriter å komme ut av all forbruksgjeld, legg om forbruket, bruk et budsjett og bli gjeldfri.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Back to top

Denne siden benytter cookies Les mer