Sett opp et personlig budsjett – Få kontroll over økonomien

Sett opp et personlig budsjett – Få kontroll over økonomien

Å sette opp et personlig budsjett er en av de beste tingene du kan gjøre for din privatøkonomi. Nå vil du kunne få kontroll over pengene dine, og det vil hjelpe deg med å prioritere riktig og kutte ned på sløsing.

Personlig budsjett på seks steg

Her er hvordan du kan sette opp et personlig budsjett som vil være enkelt å huske og lett å forandre fra måned til måned.

1. Hent inn nødvendig finansiell informasjon.

Dette vil som oftest være regninger og kontoutskrifter fra nettbanken din, disse kan du ofte finne under «arkiv» i nettbanken. Finn også frem dine siste lønnslipper eller andre inntektskilder. Målet er å finne ut av et månedlig gjennomsnitt, så jo mer informasjon du kan finne jo bedre.

2. Regn ut din månedlige inntekt.

Inkluder alle former for inntekt også eventuell barnetrygd, stipend, etc. Ta gjerne også en titt på hvordan du kan øke inntekten.

Hvis du er fastlønnet vil du kunne bruke dette budsjettet stort sett hele året, men heller gjøre justeringer ved eventuelle bonuser, i desember når det er halv skatt, og i juli når du får feriepengene.

Hvis du er selvstendig næringsdrivende eller timelønnet som meg selv og har varierende utbetalinger hver måned, må du oppdatere budsjettet ditt månedsvis med den korrekte inntekten.

3. Lag en liste over de månedlige utgiftene.

Før opp utgiftene du forventer å betale hver måned. Dette kan være huslån, billån, forsikringer, matutgifter, strøm, internett, tv, lånekassen, streaming. Egentlig alt som du bruker penger på.

4. Variable og faste utgifter.

Faste utgifter er de månedlige kostnadene som holder seg like fra måned til måned, disse er som oftest nødvendigheter for å bo, jobbe og leve. Dette vil være utgifter som f.eks huslån, internett, renovasjon, vann/avløp, eiendomsskatt, billån, bompenger, studielån og andre nedbetalinger.

Selv om for eksempel eiendomskatt og renovasjon faktureres kvartalsvis, er det fremdeles faste utgifter og man bør fordele utgiftene månedsvis. Del derfor opp slike regninger på antall måneder og sett av en fast mindre sum hver måned.

Variable utgifter er kostnader som forandrer seg fra måned til måned og inkluderer for eksempel mat, drivstoff, underholdning, restaurant, gaver og lignende.

5. Før opp sluttsummen for inntekt og utgifter.

I slutten av budsjettet ditt skal du addere opp dine inntekter og utgifter, og trekke fra utgiftene fra inntektene. Hvis sluttsummen viser at du har penger til overs er budsjettet ditt i orden. De ekstra pengene du har til overs kan du bruke på ekstra forbruk, betale mer ned på gjeld eller investere.

Hvis du derimot går i minus må du gjøre noen forandringer på budsjettet ditt.

6. Justeringer på budsjettet.

Hvis budsjettet ditt viser at du har større utgifter enn inntekter må du gjøre noen forandringer på budsjettet ditt. Det enkleste er å gjøre justeringer på de variable utgiftene eller å refinansiere gjeld, men også forsøk å få lavere faste utgifter eller prøv å øk inntekten din med en sidejobb.

Ett godt budsjett vil være i balanse, altså at inntekter minus utgifter blir lik null. Men ikke ha for høye forhåpninger eller krav til deg selv i starten.

7. Ikke vær redd for et budsjett.

Et budsjett behøver ikke å være perfekt. Sannsynligvis vil du i starten faktisk lage ett ganske dårlig budsjett som du blir nødt til å justere kanskje flere ganger iløpet av måneden.

Men etterhvert vil du bli flinkere til å sette opp ett budsjett for deg selv og din familie. Øvelse gjør mester.



Et budsjett skal være lett å huske

Å sette opp et komplisert og hyper-detaljert budsjett kan være gøy, men totalt unødvendig.

  • Man kan bruke timevis på å kategorisere utgifter, inntekter og på å lage detaljerte planer for pengene dine i et regneark.
    Men hva er poenget?

Poenget er ikke å sette opp et budsjett så detaljert og «feilfritt» som mulig. Poenget er å lage et budsjett – og så holde seg til det.

Mine månedsplaner er ekstremt enkle og lette å huske på – Se alle mine månedplaner.

Jeg bruker kun kontanter på matbutikken – og har plutselig mer penger igjen hver uke

Tenk over måneden som kommer.

Tenk over hvordan måneden din vil bli og lag et budsjett som er realistisk.
Skal du i en bursdagsfeiring? Reise? Er det skolestart for barna? Trenger du en ny mobiltelefon? Nye klær? Julegaver? Skal du til tannlegen?

Målet er ikke å lage et så perfekt budsjett som mulig, men ved å tenke over hvilke utgifter som kommer kan du sette av penger og planlegge innkjøp i budsjettet.

  • Ved å planlegge større månedlige innkjøp på forhånd forhindrer man impulshandel. Du kan også bruke tid på å sammenligne produkter og finne en enda bedre pris.
  • Her kan du se mine månedsplaner.

Ukeplan for mat.

Finn ut i budsjettet hva du kan bruke på mat i måneden, la oss si at det er 1000 kroner (som jeg har som mål).

  • Jeg deler uken i to: Hverdagshandel på mandag og helgehandel på fredag.
  • Om du er flink til å planlegge innkjøp og middag, så gjerne handle inn en gang i uken istedet.

Dagligvarer og mat

  • Jeg har et mål om å holde meg til 1000 kroner i uken på dagligvarer og mat. Her kan du se mine ukeplaner.
  • Igjen, ikke lag deg selv detaljerte matplaner og ukeplaner om du aldri har gjort det før.
  • Ha et «mål» om en sum i starten. Mitt mål var tusen kroner og jeg greide det aldri, helt til jeg gikk over til å kun bruke kontanter.
  • Hold det enkelt i starten, etterhvert vil du bli bedre og bedre.

Et av mine budsjett mål er å kjøpe en ny Indian motorsykkel kontant

Ha Motivasjon: Start med et «hvorfor»

Jeg skriver mye om å ha et «hvorfor», jeg tror å ha noen solide og visuelle mål vil være det som holder deg til planen når fristelsene står i kø.
F.eks når du får skikkelig lyst på et nygrillet kyllinglår, eller en mocca-frappucino fra Starbucks…

«Jeg vil spare penger» er et ok hvorfor å ha, desverre er det også alt for generelt og diffust. Det viktige spørsmålet er: Hvorfor vil du spare penger?

  • Vil du kunne reise oftere?
  • Vil du bli gjeldfri?
  • Vil du spare ekstra til pensjon?
  • Vil du kjøpe en ny motorsykkel kontant?
  • Vil du reise til Nashville?
  • Har du lyst til å gi mer til organisasjoner du er glad i?
  • Kjøpe drømmekjøkkenet uten å ta opp lån!
  • Vil du starte din egen bedrift i fremtiden?

Tenk litt over målene dine, gjør så mange av dem så visuelle og konkrete du klarer.


Lag et personlig budsjett i 2019

  • Er du lei av å leve lønning til lønning?
  • Forstår du ikke hvor pengene blir av?
  • Bruker du for mye på mat hver måned?
  • Kaster du mye mat hjemme?
  • Må du ta ut Trumf-bonus for å kjøpe mat – eller får du aldri bygget opp en sparekonto?

Isåfall kan du trenge et budsjett – faktisk alle kan trenge et budsjett!
Her er et eksempel på hvordan du kan starte.



Til overs, eller ikke?

Har du penger til overs kan du bruke dem på:

  • Ekstra sparing
  • Ekstra nedbetaling av gjeld
  • Forbruk
  • Donasjon

Går du i minus må du kutte ned på en annen budsjettpost – eller utsette noen innkjøp til måneden etter.

Bonus post: Betal deg selv

Denne gjelder ikke meg – enda.
Jeg skal nemlig betale ned på gjelden min, så mye som mulig istedenfor.

Men kanskje du er gjeldfri? Kanskje du bare har huslånet igjen som gjeld?
Da ville jeg isåfall betalt meg selv.

10% eller mer!
Dette er penger som hver måned, i begynnelsen av måneden som skal gå til sparing og investering i fond eller andre sparemåter du har. Her kan du lese litt mer om fondssparing slik Dave Ramsey anbefaler.

Hvert budsjett er ikke lik

Ved å lage et budsjett så blir du ikke bundet til å leve hver måned helt lik år etter år etter år.

Ja, du budsjetterer for en måned av gangen, – og mange av de faste og variable utgiftene vil stort sett være de samme.

Men du har mye frihet i et budsjett til å kjøpe ting du trenger.
F.eks en ny mobiltelefon, nye sko, en ny dør som må byttes.
Alt du måtte behøve.

Som en bonus ved å planlegge slike innkjøp på forhånd unngår du impulskjøp, og du kan sammenligne priser og få mest igjen for pengene dine!

Regnskapet ved å bruke kontanter blir fryktelig enkelt

Før et regnskap!

Man bør alltid ha et øye med hva du faktisk bruker, spesielt om man bruker kort til å betale med i hverdagen.

Ved slutten av måneden kan du liste opp hvordan måneden faktisk ble. Hva du brukte penger på, og hva du kan prøve å unngå fremover. Denne praksisen vil bevisstgjøre deg enda mer over hvor mye du bruker, hva du bruker penger på – og hvor du kan kutte neste gang.

Hold det enkelt – Etterhvert vil du bli riktig så flink, til både å budsjettere og til å behandle penger.


Back to top